Hva er diabetes?

Diabetes mellitus, også kalt sukkersyke. Det finnes to typer for diabetes, og det er type 1-diabetes og type 2-diabetes. Den diabetesen jeg har, er type 1. Man har diabetes når bukspyttkjertelen i kroppen ikke leverer det nødvendige insulinet, som den skal gjøre. Ved diabetes type 1, og ved mange tilfeller av diabetes type 2, må det tilføres insulin til kroppen for å holde blodsukkernivået nede. Utstyr får dere se lenger ned. Blodsukker er blodets innhold av glukose, og kalles blodsukkernivå. Det perfekte blodsukkernivået er mellom 4 og 7,5 mmol/liter.  

Ved diabetes type 1, som også blir kalt insulinavhengig diabetes, er betacellene (de som produserer insulin) ødelagt, og det blir ikke sendt ut insulin til blodet. Det skjer ved at forsvarsapparatet til kroppen tror at betacellene er fremmedelementer, og ødelegger dem. Derfor må man tilsette insulin til kroppen ved hjelp av sprøyter eller insulinpumpe, noe vi skal se nærmere på lenger ned. Det er ca. 25 000 nordmenn med diabetes type 1, og det kommer oftest hos barn, ungdom og unge voksne. Man vet ikke hvorfør man får dette, og diabetes type 1 har ingenting med helse osv. å gjøre. Det er i liten grad arvelig sammenlignet med type 2.

Diabetes type 2 er den vanligste type diabetes, og kommer av at insulinet virker dårligere enn normalt, og kroppen klarer ikke å produsere nok insulin. Denne diabetestypen kan være arvelig, og er forbundet med blant annet overvekt og fysisk inaktivitet. Det er ca. 350 000 nordmenn med diabetes type 2, og rundt halvparten er ikke klar over det. Det kommer oftest hos voksne og eldre mennesker, men også yngre kan få dette. Ved justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon, kan mange justere blodsukkeret, og trenger ikke insulintilførsel. De med diabetes type 2 bruker veldig ofte tabletter for å holde blodsukkeret nede, og noen bruker også insulin gjennom sprøyter.

For mer informasjon om diabetes anbefales det å gå inn på Diabetesforbundets side, www.diabetes.no. Der kan du lære mye, og også finne ut om du selv har noen av symptomene osv.

Siden jeg har diabetes type 1, er dette det jeg skal fokusere på, og også kan mest om. Jeg skal nå vise det aller viktigste utstyret jeg bruker og har brukt tidligere. Når man skal gi seg selv insulin, kan man velge mellom to hjelpemidler. Da finnes det sprøyter og insulinpumpe.

Bruker man sprøyter, er det to ulike typer insulin som må gis hver dag. Først er det insulinet du setter hver gang du har spist eller drukket noe som øker blodsukkeret ditt, eller når blodsukkeret ditt allerede er høyt. Dette insulinet fungerer med en gang du setter det. Det skal også settes en annen type insulin morgen og kveld, kalt for langtidsvirkende insulin. Det varer en periode etter du har satt det, og gjør at kroppen får insulin, ikke bare akkurat når du tilfører det selv. Sånn ser en insulinpenn ut:

http://www.gerresheimer.com/uploads/tx_szgxslides/novo_pen_offen_kontur_dick2_01.jpg

De siste årene har flere og flere gått over fra sprøyter til insulinpumpe. Den skal du ha koblet til deg det meste av tiden, bortsett fra når du er i kontakt med vann eller hvis den kan bli utsatt for skade ved trening osv. Når den er koblet til, er den koblet til for eksempel magen, på sida av magen eller på rumpa (etter eget valg) ved hjelp av en klistrelapp. Det blir liggende et lite, tynt rør inn under huden hele tiden, som skal byttes ut regelmessig, og som får tilført insulin fra ei pumpe gjennom en slange. Med insulinpumpe trengs det også å settes insulin når blodsukkeret er høyt eller etter inntak av mat og drikke som øker blodsukkeret. Dette må du tilføre selv. Forskjellen fra sprøyter er at den automatisk setter insulin gjennom hele døgnet etter dine innstillinger, så du slipper å bruke det langtidsvirkende insulinet, som de med sprøyte må bruke morgen og kveld. Her koblet fra kroppen:

http://berityuriko.files.wordpress.com/2012/04/bilde-21.jpg

Fordeler med insulinpenner er at de ikke sitter fast på kroppen din, og på grunn av det langtidsvirkende insulinet, har du insulin i kroppen i en viss periode etter du har satt sprøyta. En ulempe er at du må «fram med magen» når du skal tilføre mer insulin etter å ha spist eller drukket, om du er ute blant folk eller bare hjemme. 

Fordeler med insulinpumpe er at du ikke glemmer den igjen, og det er ikke noe ekstra du må ha med deg ved siden av (bare legg den i bukselomma!). Du kan også tilføre insulin kun ved å trykke på noen knapper. Ulemper er f.eks. at det kan bli noe feil med slangen, spissen eller pumpa i seg selv, det tar lenger tid å fylle på med insulin, og du får ikke insulin når pumpa er koblet av kroppen. Den kan også lettere bli i veien, og du må alltid ha klistrelappen på deg. Allikevel anbefaler jeg pumpe på det sterkeste framfor sprøyter! 

Senere kommer det en privat video der dere får se hvordan jeg setter inn ny spiss, og hvordan jeg fyller på pumpa igjen med insulin. Dere får også se hvordan man måler blodsukkernivået sitt.

For nettopp å måle blodsukkernivået sitt, trenger man et blodsukkerapparat. Modellen jeg bruker selv er denne her:

http://www.diaexpert.de/media/catalog/product/cache/1/image/9df78eab33525d08d6e5fb8d27136e95/f/r/freestyle_precision_display_mmol_lr.jpg

For å få målt er du nødt til å ha sånne strimler som på bildet. Man påfører blod ved å stikke seg i fingeren med en «stikker», og det er da viktig å tørke av seg på fingeren for ikke å få med rester du kan ha der, som da kan påvirke resultatene feil. Etter noen sekunder viser blodsukkerapparatet et tall, og det er blodsukkernivået ditt, målt i mmol/liter. Er nivået for høyt for å måles, står det bare HI (high), mens hvis det er for lavt til å måles, står det bare LO (low). Øvre grense er ofte i underkant av 30, mens nedre grense er rundt 1. Som jeg skrev lenger opp, er det ideelle blodsukkernivået mellom 4 og 7,5-8. Har du lavere enn 4, har du lavt blodsukker, også kalt føling. Det kan merkes ved dårlig konsentrasjon, lite energi, skjelving, klamhet og mer. Da er det viktig å få i seg noe som øker blodsukkernivået ditt. Har du over 7,5-8 må du sette insulin for å senke nivået til det ideelle. Du blir ukonsentrert, får lite energi, kan fort bli irritabel, blir tørst, urinerer mye, og du føler deg absolutt ikke bra.

I neste innlegg skal jeg fortelle om da det ble oppdaget at jeg hadde fått diabetes type 1, hvilke symptomer jeg hadde og mer! 

- Ragnhild.