Utfordringer, ulemper og fordeler

Det eneste som skiller meg fra de uten diabetes i dag er at jeg må passe litt ekstra på diverse ting, men jeg kan spise, drikke og gjøre akkurat det samme som venninnene, klassekameratene og medstudentene mine. Det som gjør diabetes så slitsomt er det å hele tiden måtte ha noe ekstra ved siden av alt annet, samme hva jeg skal ut på. Jeg må tenke på blodsukkeret mitt, passe på å ta insulin etter det meste av mat og drikke, passe på ikke å få føling, og må også ha med det nødvendige utstyret dit jeg drar. Skal jeg på overnattingsbesøk må jeg huske reserveutstyr i tilfelle noe skulle skje. Overalt jeg går skal jeg ha med meg noe søtt i form av druesukker, i tilfelle blodsukkeret mitt blir lavt. Selv om hverdagen er veldig stressende kan jeg ikke slutte å tenke på diabetesen, og det er alltid der, uansett hva.

Det er ikke hele tiden så lett å få diabetes til å passe inn. Jeg blir ofte irritert over at det alltid er noe ekstra å passe og å huske på, og det er dette diabetikere må lære seg å leve med. Vennene dine uten diabetes trenger ikke tenke like mye over noen ting som du må, og det blir enda en ting ved siden av alt det andre stresset du må stri med. Det er spesielt krevende når du studerer, arbeider, kjører bil osv. og trener. Her må du passe på at blodsukkeret er perfekt, for da er konsentrasjonen på topp, og kroppen trives godt. Er blodsukkeret dårlig må du vente til du har fått kontroll over det igjen for å få energi, utbytte av det du driver med og full konsentrasjon.

Selvsagt kan diabetikere drive med de samme aktivitetene som de uten diabetes, alt fra trening til å ta førerkort. Diabetikere tar like lett førerkort som andre, men det kreves legeattest fra diabeteslegen og doktoren på at diabetesen er kontrollert og stabil.

Jeg driver på og tar førerkortet nå, og har ikke større utfordringer enn andre. 

Det jeg må passe på er at blodsukkeret er stabilt, hverken for høyt eller for lavt.

Mangeltilstanden diabetes har ikke bare negative sider, men også noen fordeler. Som jeg nevnte i dette innlegget, ble matvanene endret på. Man tenker enda mer over hva man spiser, siden man må beregne insulinmengde til mat og drikke. Derfor tar man også automatisk det sunne alternativet, altså dia-produkter. Et godt eksempel er at jeg bortimot aldri kjøper meg søt drikke, og holder meg helst til brus og lignende uten sukker. Da får man fort et sunnere kosthold, og derfor også en bedre helse. Dette kan igjen føre til mer motivasjon til trening, spesielt om man ikke har veldig god helse fra før. Jeg fortalte at jeg gikk ned da diabetes min ble oppdaget, og det var pga. endring i kostholdet.

Det er derfor ikke kun negativt å ha diabetes, men i perioder kan det virke sånn. Man må ta det som det er fra periode til periode, men hele tiden tenke på hvordan man kan gjøre det bedre og få ting enda mer regelmessig og mer kontrollert.

I neste innlegg skal jeg skrive om hvordan trening fungerer med diabetes, hva man må være obs på, hvordan mine erfaring er og mer.

- Ragnhild.